Kan naboen sette opp gjerde på din eiendom ?

Våren er tiden for uteprosjekter og med det spørsmål om hva som egentlig er lov når det gjelder egen og naboens eiendom.

Hovedregelen i naboloven (grannelova) er at naboer ikke skal gjøre noe som ”urimelig, eller uturvande er til skade eller ulempe” på naboeiendommen.

Begrepene urimelig eller uturvande er gjenstand for tolkning. For noen kan det synes urimelig å f.eks få blader fra naboens hekk inn på eiendommen, mens andre synes dette ikke er noe problem. Ta gjerne kontakt med Webjuristene om du ønsker å vite hvordan loven har blitt tolket i lignende saker.

Gjerde mellom naboer (herunder hekk) har spesielt vern i en lov som heter ”lov om grannegjerde”.

 

Det følger av § 6 at:

 

Granne har rett til å ha gjerde mot granneeigedom når han kostar det sjølv

 

Det er slik at man altså har en rett til å sette opp gjerde selv om naboen ikke ønsker dette. Men fortsatt skal det ikke være urimelig til ulempe, og gjerdet kan som hovedregel ikke stå mer enn 0,5 meter inn på naboens eiendom. Det er også høydebegrensninger å ta hensyn til – dette reguleres i hovedsak i kommunale planer.

Før man setter i gang et prosjekt som påvirker naboen, eller klager på naboens gjerdeprosjekt, kan det derfor være lurt å kontakte oss i Webjuristene (www.webjuristene.no) for å få oversikt over hva domstolene og evt. kommunen har kommet til i lignende situasjoner. Ved å kjenne sine rettigheter og å ha en god dialog med naboen fra starten er det større sjanser for å unngå konflikt.

Fremtidsfullmakt eller vergemål ?

Blir man så svekket at man ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser er hovedregelen at Fylkesmannen oppnevner en verge.

Mange vil dog foretrekke å selv bestemme hvem som skal ta seg av økonomiske og personlige spørsmål dersom slik situasjon oppstår. Dette kan sikres i form av en fremtidsfullmakt.

Fullmaktsgiver bestemmer selv hvor omfattende fullmakten skal være. Fylkesmannen opplyser dog at de ofte får inn fremtidsfullmakter som kun omfatter salg av bolig, forskudd på arv og betaling av regninger. Det vil da være flere nødvendig for Fylkesmannen å opprette en vergeordning som løper parallelt med fremtidsfullmakten når det dukker opp forhold som faller uten for fullmaktens bestemmelser. Vil du unngå dette er det altså svært viktig at fullmakten utformes slik at den dekker alle dine behov – vi i Webjuristene ( http://www.webjuristene.no )  hjelper dere gjerne med dette.

Kravene til den som ønsker å opprette slik fullmakt er at han/hun er over 18 år og har ”evnen til å forstå fullmaktens betydning”. Så lenge fullmaktsgiver har ”evnen til å forstå fullmaktens betydning” kan den også når som helst endres eller trekkes tilbake.

En fremtidsfullmakt vil ikke tre i kraft før man ”ikke lengre er i stand til å ivareta sine egne interesser. ”   Det er altså ingen grunn til å vente med å opprette fullmakt.

Dersom slik fullmakt opprettes for sent kan det bli spørsmål om hvorvidt fullmaktsgiver faktisk visste hva han eller hun signerte på. I ytterste konsekvens kan fullmakten bli ansett som ugyldig.

 

For å unngå dette anbefales det å innhente legeerklæring fra signeringstidspunktet som beviser at fullmaktsgiver var i stand til å signere fullmakten. (At man var ”samtykkekompetent”.)

 

En annen grunn til å opprette fremtidsfullmakt allerede nå er å ha tid til å sikre at utforming og bevitning blir korrekt. Dersom formkravene i vergemålsloven ikke følges vil fullmakten være ugyldig.