Feire livet i stedet for å sørge døden?

Feire livet i stedet for å sørge døden?

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg tenker mer på døden nå som Korona blir omtalt daglig. I den forbindelse kom jeg til å tenke på at et testamente primært inneholder info om arvefordeling. Men det er fullt mulig å innta andre instruksjoner i tillegg.

Av Nina Dybedahl, gründer og rettshjelper Webjuristene

Cirka halvparten av våre kunder velger å ta med noen ord om avsetning av penger til begravelse og gravsted. En halvpart av disse igjen, tar stilling til om de ønsker å begrave eller kremere kroppen. Å medta sistnevnte er sterkt å anbefale for de fleste pårørende synes det valget er ekstra tyngende.

Noen velger også å innta sted for begravelse eller askespredning. Og et fåtall sier noen ord om salmer eller dikt de ønsker spilt i begravelsen.

Én kundes testamente gjorde sterkt inntrykk på meg. Han skrev «instrukser» om at hans begravelse skulle være en fest hvor hans liv ble feiret istedet for at hans død ble sørget.

Han krevde at det ble spilt musikk i begravelsen og kom med anbefalinger til oppløftede sanger og dikt. Han påla de å avholde en fest -for hans regning selvfølgelig -hvor de ble pålagt å danse for å delta. Det gjorde inntrykk på meg. Han skiller seg veldig ut, ingen andre kunder har skrevet noe lignende.

Jeg antar andre kulturer i større grad har slik praksis med å feire livet fremfor å sørge døden -når de mister noen. I min søken etter slikt på nett kom jeg over informasjon om noe som på engelsk kalles Living Funeral. Umiddelbart ble jeg litt frastøtt fordi direkte norsk oversettelse gir det morbide «levende begravelse» men tankegangen bak er faktisk tiltalende.

Tanken er å samle familie og venner ved livets slutt. Dette går et skritt lengre enn mitt klients testamente for du skal selv delta i feiringen av ditt liv. Heretter kommer jeg til å nevne også denne muligheten til kunder som er slutten nær, f.eks på grunn av kreft.

Jeg avslutter med mer info om Living Funeral: «The first time, I read about a living funeral was in the book Tuesdays With Morrie: An Old Man, A Young Man, Life’s Greatest Lessons by Mitch Albom. Five million copies of this book were sold and it was on the New York Times Best Seller List. Morrie Schwartz, dying of Lou Gehrig’s disease, goes to a funeral and realizes that his late friend didn’t get

to hear all of the wonderful speeches so he decides to have a funeral before his death. He invited his family and friends to come to his home and say the things they would’ve said at his funeral. At Morrie’s living funeral in the Emmy winning made for TV movie produced by Oprah Winfrey, gospel singers perform giving the home ceremony a reverence that it so deserves.

As I trace the history of living funerals in my book, Parting Ways, I discovered Morrie awakened a ritual from our past because the act of gathering around the dying person to uplift them actually dates back centuries when dying was a social affair attended by the family and community. The dying person would give long-winded speeches about his or her wisdom gained in life and family members would gather to listen and express love and gratitude, but the ritual died in the twentieth-century when death moved out of the home and community and into the hospital.

Now, with the prevalence of hospice, we’re seeing an awakening of this communal, familial ritual because more people are taking their end of life journeys in the comforts of home, family and community rather than estranged in a sterile institution.

Sometimes, people don’t learn the most interesting attributes and experiences about a person until the funeral. So, the living funeral offers a time to really learn about the “whole life” of a person. Today, people lead such splintered lives spread far apart in many cases from their birthplace and their families. It takes a death to unite people from distant locals in one place. A living funeral maybe the last time a person joins with all those he or she loved and experienced life with and vice versa.»

Informasjonen er hentet fra nettsiden til OurLifeCelebrations.com 

For egen regning kjøpte jeg Morris’ nevnte bok. Jeg mottar selvfølgelig ingen provisjon ved eventuelt kjøp av noen av overnevnte medietitler.

Hvilke rettigheter har frilansere og selvstendig næringsdrivende i corona krisen ?

Mange frilansere og selvstendig næringsdrivende jobber langt over 100% men har allikevel en sårbar og anstrengt økonomi. Med corona situasjonen opplever mange at inntekten har forsvunnet over natten. I motsetning til for arbeidstakere har det ikke tidligere vært et statlig ”sikkerhetsnett” for frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Denne gruppen har ikke rett på dagpenger.

Dette er nå heldigvis i endring og det skal innføres inntektssikring samt midlertidige utsettelser av innbetaling av skatt og avgifter. Dette innebærer:

• Næringsdrivende og frilansere skal få inntekt tilsvarende 80% av gjennomsnitt inntekt de siste tre år (oppad begrenset til 6 G )
• Kompensasjonen skal inntre fra og med dag 17 etter at man mistet inntekten.
• Utsatt frist for innbetaling av merverdiavgift.
• Utsatt betaling av forskuddsskatt for personlige næringsdrivende (pr nå er fristen utsatt til 1 mai 2020)
• Det er foreslått at mva satsen på 12% reduseres til 8% med tilbakevirkende kraft fra 1.1.2020.

For noen vil ikke disse tiltakene være tilstrekkelig – og det er også mye med 17 dager uten inntekt. Det skal da være mulig å søke sosialhjelp uten behovsprøving for perioden før inntektssikring trer i kraft.

NAV sine systemer er enda ikke på plass og vi anbefaler å følge med her for oppdatert informasjon om når og hvor du kan søke om inntektssikring og sosialhjelp.

Situasjonen og regelverket er i hyppig endring, ta gjerne kontakt med Webjuristene for vurdering av din situasjon.

I disse Koronatider…

I disse Koronatider…

Vi som jobber i Webjuristene i disse tider, ser for oss følgende arbeidshverdag fremover.

For oss webjurister personlig, endres lite fordi vi jobber fra hjemmekontor. Men de fleste av våre kunder er lønnsmottakere som jobber i bransjer som i stor grad nå blir oppfordret til hjemmekontor eller iverksetter permitteringer.

Som mottakere av permitteringsvarsel vil du kanskje forsikre deg om at varslet, og tidspunktet for permitteringen, er i tråd med loven. Det kan vi bistå med. Og hvordan blir det med dagpenger? Din arbeidsgiver vil kanskje kontakte oss først for nettopp å forsikre seg om at de gjør alt riktig, ref eget innlegg skrevet av min kollega Gro Hiis Wallmark i går.

Noen personer risikerer endog gjeldsproblemer og kan trenge bistand til forhandlinger med kreditorer eller gjeldsordning. Noen bedrifter vurderer kanskje å melde oppbud.

Dersom mange familier blir gående «oppe på hverandre» i flere uker, er det dessverre sannsynlig at antall samlivsbrudd vil øke. Endog i vanlige ferier merker Webjuristene økt pågang av nordmenn som ønsker hjelp tilknyttet separasjon og skilsmisse… Noen vil endog kanskje være føre vár, og benytte økt fritid til å blant annet å få ordnet den samboeravtalen eller ektepakten de så lenge har utsatt.. Eller kanskje endog få utarbeidet/endret et testamente. Om ikke for en selv, så i alle fall for bestemor..

En del av dere har bestilt reiser som dere ønsker å få refundert pengene på..

Vi ønsker alle gamle og nye kunder alt vel. Måtte verden raskt få bukt med viruset så alle kan gå tilbake til sine vanlige liv.

Coronavirus og permittering

Coronaviruset har økonomiske konsekvenser for mange bedrifter, spesielt innen reiselivsbransjen. Mange har allerede varslet sine ansatte om permitteringer og det forventes at flere bedrifter må gå til et slikt skritt.

Vilkår for permittering er jf. folketrygdloven § 4-7 1. setning at permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Ikke alle situasjoner som oppstår på grunn av coronaviruset gir grunn til permittering – dersom f.eks de ansatte må holde seg hjemme pga frykt for smitte skal den ansatte sykemeldes og ikke permitteres.

Vanligvis skal permitteringsvarsel gis 14 dager før permitteringen trer i kraft. Det finnes dog unntak der ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig å helt eller delvis innstille driften. I slike situasjoner kan varsel gis 2 dager før permitteringen trer i kraft. Det er nå åpnet for at permitteringsvarsel kan gis med 2 dagers varsel på grunn av coronaviruset.

Iht. permitteringslovens bestemmelser skal arbeidsgiver som hovedregel betale lønn til de ansatte de første 15 arbeidsdagene etter permitteringen trådte i kraft. Dette har også nå blitt endret og det er nå bare lønnsplikt for arbeidsgiver de første 2 arbeidsdagene etter permitteringen.  Videre er dagpengereglene endret slik at lønnstakere skal sikres inntekt tilsvarende 100% lønn de første 20 dagene etter man er permittert.

Regjeringen har varslet at det kan komme flere endringer.  

Webjuristene bistår både arbeidstakere og arbeidsgivere med informasjon om rettigheter og plikter ved permittering.

Arver samboere hverandre ?

1 januar 2021 trer den nye arveloven i kraft. Her er det tatt inn et eget kapittel 4 som omhandler samboeres arverett, men samboere fortsatt ikke automatisk arverett etter hverandre slik ektefeller har.

Det følger av loven at dersom man har, har hatt, eller venter barn med samboeren har man rett til arv på 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Pr desember 2020 tilsvarer dette ca 400 000,- Denne arveretten går foran arverett til barna – men den kan begrenses ved testament.

Retten til arv på 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden kan gjelder også de som har vært samboere i minst fem år, dersom dette nedfelles i testament. Dersom samboere uten felles barn ikke skriver testament har de ingen arverett etter hverandre.

Den klare anbefaling er altså at alle samboere bør skrive testament. Opprettelse av testament inkludert inntil 2 timers veiledning koster kr 1875,- inkl. mva hos Webjuristene.

Trenger vi en samboeravtale ?

Pr i dag har vi ingen lov som regulerer det økonomiske oppgjøret mellom samboere som går fra hverandre. Dette medfører en betydelig andel konflikter hvert år, og mange av disse konfliktene kunne vært unngått om partene hadde skrevet samboerkontrakt.

Hva er en samboeravtale:

En samboeravtale skal vise hvem som eier hva og hvem som skal ha hva ved samlivsbrudd.

Ofte eier den ene parten bolig og den andre parten flytter inn. Det er ingen lov som regulerer de økonomiske rettighetene til den som flytter inn. Samboere kan ende opp med å betale betydelig ned på den andres huslån uten å få noe tilbake dersom forholdet tar slutt.

Er det rettferdig ? Svaret på dette er ikke klart. På den ene siden kan lånenedbetalingen anses for betaling av leie. Han eller hun måtte jo uansett betalt boligutgifter en annen plass. Men, kanskje ville man da heller ha kjøpt seg en egen bolig og dermed betalt ned på eget lån og nytt godt av markedsstigning av boligen.

En annen ”typisk” situasjon i samboerforhold er at den parten som eier bolig betaler alle kostnader til dette mens den andre parten betaler andre løpende utgifter som f.eks mat, strøm, barnehage etc. Eller at partene deler kostnadene likt men den ene parten tjener mye mer enn den andre og dermed opparbeider seg en solid sparekonto. Uten samboeravtale vil ikke slike ujevnheter utlignes ved evt. samlivsbrudd.

Hvert samboerpar bør vurdere sin situasjon konkret og uansett nedfelle hva de blir enig om i en samboeravtale. Webjuristene hjelper dere med å sette opp samboeravtale til kr 2000,- inkl. mva.

Kan vi skrive testamentet selv ?

På internett finnes en rekke gratis maler for testament og man kan da spørre seg selv om det er behov for juridisk hjelp til å sette opp testament ?

Mange vil nok fint klare å sette opp et godt testament selv, men dersom man først gjør en feil kan det få enorme konsekvenser.

De generelle formkravene til testament er absolutte. Dersom f.eks vitnekravene ikke oppfylles korrekt vil dette medføre at hele eller deler av testamentet blir ugyldig.

Vi ser også ofte at det kan oppstå tolkningstvil dersom testament er opprettet uten juridisk rådgivning. En objektiv tredjepart kan lettere oppdage utilsiktede vage formuleringer og bidra til å omformulere dette slik at det blir tydelig hva testator faktisk mente.

Dersom det oppstår konflikter i arveoppgjøret kan det bety betydelige kostnader til advokat og evt. skifterett.

Hos Webjuristene koster opprettelse av basis testament/kontroll av egetskrevet testament  fra kr 875 inkl. mva.

Jobbsøker – hva kan arbeidsgiver egentlig spørre om ?

I en ansettelsesprosess vil en arbeidsgiver oftest ønske å vite mest mulig om de aktuelle kandidatene.

 

For å hindre diskriminering og usaklig forskjellsbehandling er det dog lovfestet forbud mot innhenting av visse opplysninger. Dette forbudet kommer b.l.a til uttrykk i likestillings – og diskrimineringsloven § 30 1.ledd:

 

§ 30. Forbud mot innhenting av opplysninger i ansettelsesprosesser

Arbeidsgivere må ikke i ansettelsesprosessen, herunder under intervju eller på annen måte, innhente opplysninger om en søkers

1. a) graviditet, adopsjon eller planer om å få barn
2. b) religion eller livssyn
3. c) etnisitet
4. d) funksjonsnedsettelse
5. e) seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Det er verdt å merke seg at innhenting av opplysninger gjelder hele ansettelsesprosessen – det vil si at arbeidsgiver heller ikke kan spørre dine referanser om å oppgi opplysninger som etter loven er forbudt å innhente.

Loven oppstiller noen unntak fra forbudet dersom opplysningene har avgjørende betydning for utøvelse av arbeidet eller yrket. F.eks vil det ved ansettelse av en prest være lov å spørre om religion og livssyn – men dersom slike opplysninger vil bli krevet skal det oppgis i stillingsutlysningen.

Arbeidsmiljøloven § 13-1 setter videre forbud mot diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjoner og alder.

Det kan tenkes situasjoner der det er nødvendig å forskjellsbehandle pga for eksempel alder. I slike situasjoner kan arbeidsgiver ta i bruk unntaksbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 13-3 som gir rett til forskjellsbehandling dersom det har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende, og nødvendig for utøvelse av arbeidet.

Det er dessverre ikke ukjent i norsk arbeidsliv at arbeidsgivere stiller spørsmål i strid med loven – og arbeidstaker svarer i frykt for å ellers miste muligheten for ansettelse.

En arbeidstaker eller arbeidssøker som opplever dette og dermed er blitt diskriminert i strid med loven kan kreve oppreisning og erstatning jf. arbeidsmiljølovens § 13-9 (1).

I slike situasjoner fremgår det av arbeidsmiljøloven § 13-8 at det er arbeidsgiver som har bevisbyrden. Det vil si at det er arbeidsgiver som må sannsynliggjøre at det ikke har funnet sted diskriminering i strid med loven.

Har du opplevd diskriminering eller usaklig forskjellsbehandling hjelper vi i Webjuristene deg gjerne med å vurdere dine rettigheter.

Barns rettigheter i konflikt mellom foreldre

Høyesterettsavgjørelse om barns personvern på sosiale medier.

Barn og sosiale medier er et mye omtalt tema. Hovedregelen er at foreldre er ansvarlig for å handle til barnas beste og kan ta avgjørelser om hva som publiseres. Men hva skjer om foreldrenes handlinger ikke er til barnets beste ?

 

Nylig har Høyesterett behandlet en sak der personvernrettighetene til en 5 åring og mors rett til ytringsfrihet kom i konflikt. Spørsmålet var hvorvidt mor hadde rett til å publisere informasjon på Facebook om en pågående barnevernstvist.

 

HR-2019-1121-U

 

Tingretten og lagmannsretten hadde nedlagt referatforbud for parter, aktører og vitner i barnevernssak, jf. domstolloven § 129andre ledd bokstav b. Forbudet var foranlediget av at mor hadde gitt ulike sider av saken omfattende omtale i sosiale medier, med et innhold som utvilsomt utgjorde en krenkelse av personvernet til barnet og barnets far. Hun hadde gått svært langt i å utlevere personlige opplysninger om datteren på fem år. Ankeutvalget uttalte at lagmannsretten korrekt hadde lagt til grunn at terskelen for referatforbud er høy. Det var foretatt en grundig og balansert avveining av de hensyn som skal vektlegges, jf. Grunnloven § 102og EMK artikkel 8. For barnet som den underliggende saken gjaldt, var også Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 hensyntatt. Lagmannsrettens lovtolking og den konkrete rettsanvendelsen knyttet til Grunnloven og EMK var utvilsomt korrekt.

 

 

Retten har i denne saken lagt vekt på at barnet kun var fem år og ikke selv kunne kontrollere hva som ble publisert om henne. Det ble også vektlagt at informasjonen kunne søkes opp av hvem som helst, også i fremtiden. Retten kom derfor til at barnets rett til privatliv, respekt for sitt menneskeverd og rett til vern om sin personlige integritet måtte gå foran morens rett til å omtale barnevernstvisten på sosiale medier.

 

Dessverre er konflikt mellom barnets beste og foreldrenes ønsker ikke uvanlig i barnefordelingssaker. Ofte er det også andre voksne involvert og alle har en mening om hva som bør gjøres i den aktuelle saken. For å begrense konflikten kan det være fornuftig å innhente juridisk bistand tidlig i alle konflikter som omhandler barn. Alle jurister og advokater har en særskilt plikt til å fokusere på barnets rettigheter i slike saker. Ta gjerne kontakt med Webjuristene for en uforpliktende vurdering av din sak.

 

Urimelige erstatningsoppgjør

Kan man få omgjort et ”fullt og endelig erstatningsoppgjør” dersom det viser seg i ettertid at den økonomiske skaden var større ?

Avtaleloven har en regel om at urimelig avtale kan omgjøres (av domstolen) i ettertid. Det kan kanskje synes åpenbart at en erstatningsutbetaling som er mye lavere enn den faktiske økonomiske konsekvensen vil være urimelig – men Høyesterett har nylig presisert at dette ikke er tilfelle. Høyesterett har konkludert med at en avtale med If Skadeforsikring om  «fullt og endelig erstatningsoppgjør» på 250.000 kroner etter en trafikkulykke ikke var urimelig jf. avtalelovens regler selv om det i ettertid var klart at skaden hadde større økonomiske konsekvenser for skadelidde

HR-2019-1153-A

En kvinne som hadde pådratt seg skader ved et bilsammenstøt, inngikk tre år senere avtale med det ansvarlige forsikringsselskapet om erstatningsoppgjøret. Hun ble senere tilkjent uførepensjon som 100 % ervervsmessig ufør, og krevet da forsikringsoppgjøret gjenopptatt i medhold av avtaleloven § 36. Høyesterett kom til at kravet ikke kunne tas til følge. På bakgrunn av situasjonen da avtalen ble inngått, fremsto det som utvilsomt at den etterfølgende utviklingen – at den ervervsmessige uførheten viste seg å bli varig – ikke lå utenfor det partene da måtte regne med. På avtaletidspunktet måtte det også fremstå som meget usikkert hva som ville bli utfallet av en eventuell tvist hvis den ervervsmessige uførheten skulle bli varig.

 

Høyesterett slår fast det vil være situasjoner der oppgjøret kan settes til side som urimelig i ettertid, men at det er strenge vilkår for når dette skal være gjeldende:

 

‘1.	Skaden må ha forandret seg vesentlig til ugunst for skadelidte siden avtalen ble inngått, enten med hensyn til medisinsk eller ervervsmessig invaliditet.

 

2.	Forandringen må ligge utenfor det begge parter regnet med da avtalen ble inngått.

 

3.	Den inngåtte avtalen må i ettertid fremstå som urimelig og ubalansert i forhold til et riktig oppgjør

 

I gjeldende sak fikk skadelidde ikke medhold og Retten kom til at hun selv måtte bære risikoen for at forholdene endret seg.

Siden det er svært vanskelig å få endret erstatningsoppgjør i ettertid anbefales det å kontakte jurist eller advokat i prosessen. Webjuristene kan bidra til å få oversikt over konsekvens og risiko samt bidra i forhandlingsprosessen.